Nærmest over natten stod verden overfor en pandemisk krise vi ikke har sett maken til på 102 år, da spanskesyken herjet.
Det norske næringslivet og politiske lederskapet er virkelig blitt satt på prøve dette året. Har vi bestått?
Selv var jeg i Alaska da de første alvorlige meldingene fra Italia nådde oss. “Coronavirus: Italy extends emergency measures nationwide”, stod det i nyhetsvarselet til BBC, på skjermene i hotellobbyen i Anchorage. “Nasjonal krise og stengte grenser? Det var da voldsomt”, tenkte jeg. Jeg hadde nettopp hatt en diskusjon i restauranten Fancy Moose med en av våre mange dyktige ansatte, som mente corona kom til å sette hele verden ut av spill. Med både svine- og fugleinfluensaen friskt i minne, var jeg helt uenig. Dette kom heller ikke til å bli en stor greie, mente jeg. Med 12 ansatte spredd overhele Alaska, var nok dette mest basert på håp.
På vei hjem til Norge sank alvoret gradvis inn. Flyplassene ble tommere og tommere for hver mellomlanding. Mange gikk med munnbind og holdt god avstand. Vel tilbake på Gardermoen var jeg og min kollega de eneste menneskene i hele ankomsthallen.
#holdnorgeigang
I Maverix samlet vi oss til krisemøte lørdag formiddag. På agendaen stod bare ett tema: Hva skjer nå? Som relativt nystartet selskap er vi grunnleggende opptatt å se muligheter. Hva kan vi gjøre for å holde hjulene i gang? Alle kriser representerer en mulighet. For oss var det helt åpenbart at om ikke de som faktisk var i stand til det, nå leverte varene, ville krisen bli grenseløs. Vi kom opp med kampanjen #holdnorgeigang, ment som både en hyllest og en oppfordring. Lovisa Morling og våre andre gode venner i Godtlevert tente på alle pluggene. De ville gjerne hylle alle bøndene og småskala-leverandørene som nå plutselig måtte stå opp to timer tidligere, få bestemor tilbake på traktoren og barnabarna til å så frøene. For sesongarbeiderne dukket ikke lenger opp.
Deretter snakket vi med Gustav Witzøe, som også gjerne ville bidra til oppfordringen om å gjøre alt man kan. Med hotell- og restaurantnæringen nede for telling over hele verden, har vår nest største næring langt fra vært forskånet for tap og utfordringer. Gustav gikk også foran med et strålende eksempel da han ga et gavekort til hver ansatt. Ikke fordi de ansatte trengte pengene. Men fordi kravet var at det skulle brukes på lokale produsenter. Dette lot vi oss inspirere av, da vi ga alle ansatte det vi kalte ekstra norgesferiepenger, mot å bruke pengene på norsk reiseliv.
Restaurantutvikleren Bitastad ble hardt rammet. Kundene forsvant fra en dag til den neste. Etter å ha summet seg litt, startet restaurantene deres med take away og hjemlevering. Eller cake away som Jordbærpikene kalte det. Denne uken åpnet Bitastad en ny restaurant i nedstengte Oslo, i sterk tro på at hverdagen kommer snart tilbake. Det nytter ikke å gi opp og legge seg ned. Man må prøve alt man kan. Se mulighetene.
Gründerhjertet
I all hovedsak har den norske regjeringen og det offentlige Norge håndtert krisen godt. Det viser seg at slå ned-strategien har vært mye mer vellykket enn flokkimmunitet-strategien til våre svensker venner. Imidlertid var vi lenge overrasket over at offentlige anbud ble stadig utsatt, med hjemmekontor og pandemien som forklaring. Enkelte offentlige anbud, som kunne reddet selskaper fra permitteringer, ble utsatt i måned etter måned, med viruset som begrunnelse. Vi ble også overrasket over at offentlige museer og andre kulturinstitusjoner bare lukket dørene over natten, i stedet for å innføre nødvendige tiltak. Det private næringsliv kan ikke tenke slik. Vi kan ikke jobbe mindre effektivt fordi vi har hjemmekontor. Vi kan heller ikke stenge helt ned, men må finne kreative løsninger for å skape verdier og kunne lønne våre ansatte. Og det har gledet mitt gründerhjerte hver gang jeg har sett pågangsmot og innovative løsninger for å holde Norge i gang.
Som julegave til alle våre gode kunder, har vi besluttet å gi en restaurantopplevelse. Som dere skal få oppleve når alt snart åpner opp igjen. Men vi har allerede betalt den. Inkludert tips. Til en gründer av en nystartet restaurant som nå sliter og har måttet stenge dørene to ganger. I et lønnlig håp om at det kan bidra gjennom den siste resten av kneika, før vi igjen kan leve som normalt. Vi kan forsikre om at hun ble veldig, veldig glad.
Takk til alle dere som har holdt Norge i gang gjennom denne krisen.
Og ha en riktig god jul og et godt nytt år. Det lysner snart.
En digital juleklem fra Linda Nordheim, som gleder seg til å klemme på ordentlig igjen.
