Google publiserte i år en offisiell veiledning for hvordan du blir synlig i generativ AI-søk. Den er godt skrevet, den er gratis, og den er verdt å lese. Den er også skrevet av en part med interesser i saken. Vi målte etter, på fem norske nettsteder. Googles egne flater sto for mellom 35 og 48 prosent av AI-siteringene.
Fire råd som er verdt å legge på minnet
Googles veiledning for generativ AI-søk er tydelig på fire punkter som går rett imot mye av det bransjen har solgt det siste året:
Om strukturerte data: «Structured data isn’t required for generative AI search, and there’s no special schema.org markup you need to add.»
Om lengde og oppdeling: «There’s no ideal page length, and in the end, make pages for your audience, not just for generative AI search.»
Og videre: «There’s no requirement to break your content into tiny pieces for AI to better understand it.»
Om å skrive for maskiner: «You don’t need to write in a specific way just for generative AI search.»
Om omtaler: «Seeking inauthentic 'mentions' across the web isn’t as helpful as it might seem.»
Konklusjonen deres er at «optimizing for generative AI search is optimizing for the search experience, and thus still SEO».
Av Marius Vestlien Hansen
SEO/SEM Lead, Maverix
marius@maverix.no
Vi målte hvor stor del av AI-synligheten som faktisk er Google
Vi hentet ut antall siteringer per AI-plattform for fem norske nettsteder, fire innenfor reiseliv og hotell, samt vårt eget nettsted som referanse. En sitering er en lenke til nettstedet som faktisk ble brukt som kilde i et generert AI-svar.
Mønsteret er stabilt på tvers av fem nettsteder med svært ulikt volum, fra 11 til 1171 siteringer: Googles flater står for rundt en tredjedel til knapt halvparten av AI-siteringene. Over halvparten av AI-synligheten skjer et annet sted.
Det er ikke et argument for å ignorere Googles veiledning. Det er et argument for at den dekker under halve terrenget, og at Google av gode grunner ikke har noe insentiv til å beskrive resten.
Hva tallene ikke sier
Her må vi være ærlige, for dette er stedet der de fleste bransjeartikler jukser.
Siteringer er ikke trafikk, og ikke brukere. Perplexity er største enkeltkilde på tre av fem nettsteder i tabellen over, med 24 til 26 prosent av siteringene. Samtidig har Perplexity omtrent 1,3 prosent av den globale nettbesøksandelen blant AI-assistenter, mot ChatGPTs 54 prosent og Geminis 28 prosent.Perplexity siterer aggressivt og lenker mye, men når langt færre mennesker. Et høyt siteringstall der er verdt mindre per sitering enn et lavt siteringstall i ChatGPT.
Grok står på null overalt. Det er nesten helt sikkert et dekningshull i datagrunnlaget og ikke en beskrivelse av virkeligheten. Vi lar tallet stå som det er, men bygger ikke noe på det.
Fem nettsteder i hovedsak fra én bransje er ikke et representativt utvalg. Det er en indikasjon, hentet fra bransjen vi kjenner best. Vi legger fram metoden slik at hvem som helst kan reprodusere den på sitt eget domene, og vi deler gjerne de underliggende domenenavnene i en samtale.
Les mer
Metadata - En skjult kraft bak digital synlighet
Poenget vårt er ikke at Perplexity er viktigere enn Google. Poenget er at fordelingen er reell, at den varierer per nettsted, og at du ikke kan lese den ut av Googles dokumentasjon.
Der Google har rett, og der de er tause
Det er lett å lage en stråmann av Googles veiledning. Vi vil heller være presise, for det er tre steder der presisjonen faktisk endrer hva du bør gjøre.
Strukturerte data. Google skriver at det ikke er påkrevd. Det er riktig. Det er ikke det samme som at det er unyttig. Strukturerte data er det eneste stedet der du kan slå fast, maskinlesbart og uten tolkningsrom, at dette er en organisasjon med dette navnet, disse produktene, denne prisen og denne åpningstiden. Google har infrastruktur til å gjette. En modell som henter siden din i sanntid gjennom et RAG-oppslag har det ikke i samme grad. Kostnaden ved å legge det inn er tilnærmet null, og gevinsten er at du fjerner tvil. Det er en dårlig avveining å hoppe over.
Oppdeling og lengde. Her har Google mest rett, og bransjen har rotet. Rådet om å «chunke» innhold har blitt tolket som at man skal lage korte sider. Det er feil. Oppdeling handler om struktur innenfor siden: at hver seksjon svarer på ett spørsmål, under en overskrift som sier hva svaret er, slik at avsnittet kan hentes ut alene og fortsatt være forståelig. Sidens totale lengde er en annen sak. Dybde og oppdeling er ikke motsetninger, de opererer på ulike nivåer. En lang, godt seksjonert side er det beste av begge.
Og her er den delen som gjør at Google og vi egentlig er enige: en tekst som er delt opp i klare, selvstendige seksjoner er også lettere for mennesker. Dogmen om å skrive for mennesker er ikke feil. Den er bare ikke lenger tilstrekkelig. Menneskelig lesbarhet og maskinlesbar struktur peker samme vei i nesten alle tilfeller, og der de ikke gjør det, koster maskinlesbarheten deg svært lite.
Omtaler. Google advarer mot «inauthentic mentions». Det er en advarsel mot kjøpte lenker og lenkebytte, og den er helt betimelig. Det er ikke en advarsel mot redaksjonell omtale i troverdige bransjemedier, og det er verdt å merke seg at veiledningen ikke sier noe om hvordan slik omtale virker i systemer Google ikke eier.
Der bør man skille mellom to helt ulike mekanismer, fordi de har helt ulike tidshorisonter:
Den ene er treningsdata. Omtale som er bredt spredt og gjentatt over tid kan feste seg i modellens parametere, slik at den «vet» hvem du er uten å slå det opp. Det virker sakte, det er ikke noe du kan styre presist, og det oppdateres bare når modellen trenes på nytt.
Den andre er retrieval. Når en modell henter inn kilder i sanntid for å svare, konkurrerer artikkelen om deg i Dagens Næringsliv, Kampanje eller et fagforum om å bli hentet, på samme måte som dine egne sider gjør. Det virker raskt, og det er her innsatsen faktisk gir målbar effekt på kort sikt.
Å slå disse to sammen til «omtale programmerer AI-en» er upresist nok til å bli feil. Å holde dem fra hverandre er det som gjør at du prioriterer riktig.
Kort oppsummert, i den rekkefølgen vi prioriterer:
1. Mål fordelingen for ditt eget domene først. Uten den vet du ikke om du skal bruke innsatsen på Googles flater eller de andre. Tallene i tabellen over er hentet i løpet av minutter.
2. Struktur innenfor siden, ikke kortere sider. Én overskrift, ett spørsmål, ett selvstendig svar per seksjon. Behold dybden.
3. Strukturerte data på alt som har en entydig sannhet. Organisasjon, produkt, pris, sted, åpningstid, forfatter. Ikke fordi Google krever det, men fordi det fjerner tvil hos alle andre.
4. Redaksjonell omtale behandlet som retrieval-arbeid. Reell omtale i medier og forum som faktisk hentes inn, ikke omtaler for omtalens skyld.
5. Mål på nytt. Dette er et felt der plattformene endrer seg raskere enn rådene om dem.
Det viktigste
Googles veiledning er den beste enkeltkilden som finnes på hvordan du blir synlig i Google. Den er ikke en strategi for AI-synlighet, fordi Googles flater utgjør under halvparten av den, i hvert fall for de norske nettstedene vi har målt.
Om ett år er tallene i tabellen over utdaterte. Metoden er ikke. Mål din egen fordeling, og bygg deretter.
Vil du vite mer om SEO?
